Dagens challenge- en spøkelses historie. (Alices Blogg)

Dagens challenge- en spøkelses historie.



God kveld alle dere der ute. Jeg har lagt meg godt under dyna og er veldig, veldig klar for å skrive en ekte spøkelses historie for deg som leser akkurat nå.
Du ja. Du tror kanskje at spøkelser ikke finnes? Vel- da har du kommet til den rette bloggen- fordi jeg skal nemlig fortelle deg en historie som veldig få vet om, men som er helt sann. Og den kommer til og overbevise deg om at spøkelser, som de fleste kaller dem, finnes.

Det hele startet for noen år tilbake. Rettelse- fra begynnelsen.
Da jeg var liten og nokså søt.
Det har alltid hent rare og merkelige ting rundt meg, fra barndommen av. I alle husene jeg har bodd i- helt fram til i dag. Øygardsveien, et sted på Hana i sandnes. Huset der var ondt tvers gjennom. Uansett hvilket hjørne du satt i følte du deg sett på. Det føltes ikke trykt noen steder i det huset, ikke engang på soverommet. Jeg hadde et lite kott på rommet mitt- hvor jeg beholdte og gjemte alle lekene mine. Det var det eneste stedet i hele huset hvor det ikke var skummelt å være.
Kjelleren som hadde de skumleste rommene i huset turte jeg aldri å gå ned til. Ikke en gang mamma likte kjelleren. Det spøkte der. Og det var ikke hyggelig. En gang- skulle mamma vaske klær. Og det ene romme i kjelleren var vaskerom. Det var ikke en fin kjeller.. og det var masse edderkopper og mus/rotter der nede.
Vi hadde katt- så det hjalp litt på.
Uansett- hun skulle vaske klær- og gjorde det hun pleide å gjøre.
Hun så en list som lå på gulvet i kjelleren. Den skulle ikke ligge der, så hun bøyde seg ned for å ta den opp.
I det hun rakk handa si ned, ble lista slått opp i handa hennes fra bakken. Den vred seg 180 grader rundt og mamma fikk kjempe vondt i armen. Hun slapp lista og løp opp trappen så fort hun klarte. Det var et stort problem for henne å gå ned i den kjelleren flere ganger. Men noen måtte jo ta klesvasken. Det var ikke bare der som skjedde i det huset. Knirking i vegger, skritt ned trappene, stadig nye ting aom datt ned fra hyller- men aldri i det rommet vi var på. Hvisking, bråk, dunking, festligheter, osv. Vi flyttet derifra og inn i et nytt hus- og i et nytt hus, og i et nytt hus. Jeg har flyttet veldig mange ganger og i hvert eneste hus jeg har bodd i, har det spøkt.

Nå har det kommet mer og mer fram at ånder fra den andre siden er noe som faktisk finnes. De fleste tenker "jeg trur det ikke før jeg får se det." Til dere som tenker dette: det er mye bedre å ikke se/høre/føle på det til tider. Og mest sannsynlig kommer du ikke til å oppleve noe heller- er man for redde eller usikre tar det ihvertfall lengre tid. Noen vet ikke at alt man trenger å gjøre for og se - er å åpne seg og være klar for det.

Jeg har 1000 opplevelser jeg vil dele med dere- hvis dere vil?




  • Skriv en ny kommentar

    Design: Ina Anjuta
    Alice

    Life as I know it! Leser bloggen min nå

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde
    hits